Tonje Høydahl Sørli

tapestry, comics and random writings

TAPESTRY

 

First of all I work with tapestries and textiles. Often, my tapestries are kept in the weavingframe of steel and placed freestanding on the floor when exhibited, this to point out the workprocess and history that lies behind the work. Tapestries have a history of storytelling made up by sequences, such as comics are built up today. Tapestry is also sequentially through the weaving technique, where weft thread goes in one direction and is built sequence by sequence.

 

For me tapestry is linked to the 1970`s and the fight for equal rights for men and women. This has been important in my choosing of the tapestry as my medium. I love the way I can get several layers of meaning in my works because of this, and also by using the popular culture we are surrounded by as motifs. The fast becomes slow in the tapestry- because of the time it took to build it up.

 

I try to focus on gender, trauma reactions, and relational balances of power in my works. Lately I have also worked with the idea of being an artist mother, and the fear of indirectly harming ones children by living a public role.

LYRICS/WRITER

 

I got my first book to write in from my grandma when I was nine. I wrote and drew my whole youth through. Somewhere on the road from there I became a secret writer.

 

So I have been publishing anonymously or under pseudonym since I was twenty.

 

I also have a passion for songlyrics, there too I have had my secret ways(in writing).

 

These days I still write. My texts vary from song/poplyrics and scripts to textcollages.

 

I write about love, life, traumatization, and sometimes people that stand out by their choices.

 

I like the small and strange and melancollic, in lyrics as in life.

 

Though randomly writing and sending(and still seeing myself as a textninja..) I dont send texts away anymore (without an agreement and a talk) And I work alone. But I am open to small projects, email me.

 

On the use of pseudonyms Id not recommend it to anyone, though left alone, anonymity could give people the oppurtunity to exploit you. Its sad but true.

ON BIRDS AND ANIMALS

 

Over several years I have worked with the horror of the unexpected as a theme in tapestry.

 

As an extension of this, I have tried out to weave small and large birds and animals, and thought of them as a place where children potentially could try out their own stories about being little /big/ in or without power

 

At the moment I am producing an exhibition of these animals and birds. Some of them will be shown in Oslo this winter.

 

COMICS

 

The last years I have been working on the comic-novel-project Immersed in Another World. It has received funding from Kunstløftet.

 

Lines, on Motivation, in Norwegian

 

hvis eg skreiv, verkeleg skreiv og ikkje berre var ei halvgæern dame med hovudet i skyane og ballongar under føtene så ville eg ha spurt kan eg skrive på nynorsk for det var eg god til på ungdomsskolen der eg hadde verdas beste norsklærarinne og selv om nynorsken min no er skrullete og rar så var det ein gong ho som lærte meg å skrive skildringar eller var det da ho krevde det av klassen at eg oppdaga korleis eg såg på verda for vi skulle skrive ei skildring, ja eit sommerminne, og da skreiv eg korleis det var å rusle opp Karl Johan ein sommerdag alle luktane og lydane, bandet som spelte i gata, og ein gut som kikka på meg og så las ho mi stil høgt som så mange gonger seinare, for klassen, eg prøvde hardt å ikkje bli for stolt, men kvifor, endeleg var det noko eg verkeleg kunne, som akkurat eg var god på, eg kunne skrive, og om det seinare skulle bli noko som ble brukt mot meg så visste eg det ikkje da, heldigvis, det var lenge før folk stimla saman over ein pc på ein fest mens dei kikka spakt på meg og mumla at dei skulle finne noko, vi finn dei ikkje, filane er borte, ikkje sant, ja, men kva hvis eg hadde ein motivasjon anna enn å skrive om det eg såg og hørte fordi eg samla på sånt, så skal eg åpenhjerta nå si til deg at hei, eg har kapsla inn desse minnane, dette hendte meg, og eg har ikkje sagt dei til nokon, og då dei hadde vakse og brunne inne i meg til eg ikkje orka meir så putta eg dei inn i ei ramme og den ramma heitte ei forteljing, og hvis du finn forteljinga vil du kanskje klare å se dei øyeblikka som eg egentlig ville si deg men som eg ikkje turde på grunn av ei trussel om utsletting, og det er sørgeleg men det er menn, dei øyeblikka og den utslettinga er menn. Og eg skal leve kvar dag med hovudet på denne halsen og ryggen og eg skal fortsatt ikkje vise at det som kan skake nokon inn i ei anonym tilværelse er menn, for så tidleg, altfor tidleg tråkkar unge jenter inn i menn, eller er det omvendt, men ja dei har nett sprunge ut med frekner over nasen og små knoppar av bryst, ja akkurat da tar ei grov hand tak i deg ikkje sant og du skjønner at no for alltid så må eg væra på vakt, og det berre fordi du ikkje er eit barn lengre.

 

Running Fox
Computergazing in 2007. Ninjawriting shows it`s true self.