You can see some of my tapestries at American Tapestry Alliance where Jessica Hemmings has curated the exhibition From Back to Front.

The project When Grief Comes was shown at LANDART 2015 in Ask. In this project I focused on the healing aspects nature, music and birds can have for those that are in need of healing and of seeing an end to misery. The Bluebird is an old symbol of hope and new beginnings. The shelter is made by Kjetil Sivertsen and Odd J. Martinsen.

Here & Now. This was the first exhibition with only tapestries in England in over 20 years, and two of my works were a part of it.

Also on Here & Now: Design Week UK

Letter too, 12.07.2018

det er lenge siden jeg skrev til deg,

jeg pleide det, Kjære Du, og hilsen:

Evig Din. Du var dagboka mi. Men selv

ikke i deg skrev jeg om sånt som

tidlig skremte meg. I dag tenker jeg

det var fordi jeg ikke hadde et

vokabular om eller en innsikt i

sånt som var motsatsen til det å

være god, som gjorde at jeg kunne

skrevet om det. Det var ikke ord der,

i forhold til de som handlet og valgte slemt, men heller følelser, reaksjoner og handlinger.

I dag står det igjen om megogså på nett,

og jeg tenker noe som forsvinner, og som og bør nevnes

i debatten om hvem som "egentlig

trakasserer": kvinner eller menn,

er psykisk vold. Som er en vold som dessuten

ofte kommer før fysisk vold.

Psykisk vold er det å bølle med,

herme etter, avvise, neglisjere, isolere,

ignorere, nekte å høre på, dominere,

gjøre mindre, true, invalidere, la

være å inkludere, diskreditere, benekte,

kritisere, og kommandere.

Er ikke det da, slik, at den som nekter

å ta inn over seg #metoo, megogså,

som en del

av en virkelighet mange kvinner lever i, egentlig på indirekte vis driver med den samme volden som var med på å kickstarte hele #metoo bevegelsen?

Og hva slags følelser oppstår i farvannet av det å igjen få sitt perspektiv og sine erfaringer avvist annet enn følelser som følger nettopp psykisk og fysisk vold? Som avmakt, skam, redsel, følelse av skyld,

depresjon, pessimisme, unngåelse

og tristhet?

Å leve i stillhet

for å slippe å bli avvist burde ikke

være et valg. Så da skriver jeg til den

som har problemer med #metoo, megogså:

lytt i stedet for å fortsette den neglekten det å avvise andres stemmer er.