Tonje Høydahl Sørli

tapestry, comics and random writings

You can see some of my tapestries at American Tapestry Alliance where Jessica Hemmings has curated the exhibition From Back to Front.

Coming up1: A little book- on

friendship in your youth.

Coming up2: Weaving New Worlds: Contemporary Tapestry at William Morris Gallery from 15 June-23 Sep 2018. My participation is supported by:

 

.

Here & Now. This was the first exhibition with only tapestries in England in over 20 years, and two of my works were a part of it.

 

Also on Here & Now: Design Week UK

Bloom! & Jolly Future! 2016
Spontan kvinnelig affekt!
We dont Know what the Little Bird Sings! Its a songreference in this piece: We No Who U R by Nick Cave.
Soloshow, Billedvev / Tapestry Paris, 2014
When Color Run, Tapestry
A Critical Culimination!
Clean, Sober Reflection!
When Grief Comes
Escape Attempts!

On the project Immersed in Another World here: Kunstløftet

The project When Grief Comes was shown at LANDART 2015 in Ask. In this project I focused on the healing aspects nature, music and birds can have for those that are in need of healing and of seeing an end to misery. The Bluebird is an old symbol of hope and new beginnings. The shelter is made by Kjetil Sivertsen and Odd J. Martinsen.

When Grief Comes, Gapahuken/The shelter is made by Kjetil Sivertsen and Odd J. Martinsen

For info about the project When Grief Comes, scroll down!

The Project When Grief Comes has its own playlist on Spotify: Birds and Trees, Playlist Landart 2015. Listen!

Check this new website on contemporary textile art by Helen Adams--->

http://www.textilecurator.com/

She has written about my work there.

 

Trendtablet also have articles on textile.

 

 

She is Lost in Thought
Bloom! & Jolly Future!
Apply Your Energy in the Spirit of Love #1, 2006
A Time Beyond Time etc
Try to Relax!
You Will Reach a New Understanding!

My ongoing project is Little Bird, Big Wolf, on power and roles, made for and to children. Last shown at Tøyen Deichmanske. Supported by Norsk Kulturfond(Kunstløftet).

Brittle Little

Letter too, 12.07.2018

 

det er lenge siden jeg skrev til deg,

jeg pleide det, Kjære Du, og hilsen:

Evig Din. Du var dagboka mi. Men selv

ikke i deg skrev jeg om sånt som

tidlig skremte meg. I dag tenker jeg

det var fordi jeg ikke hadde et

vokabular om eller en innsikt i

sånt som var motsatsen til det å

være god, som gjorde at jeg kunne

skrevet om det. Det var ikke ord der,

i forhold til de som handlet og valgte slemt, men heller følelser, reaksjoner og handlinger.

 

I dag står det igjen om megogså på nett,

og jeg tenker noe som forsvinner

i debatten om hvem som "egentlig"

trakasserer, kvinner eller menn,

er psykisk vold. Som er en vold som

ofte kommer før fysisk vold.

 

Psykisk vold er det å bølle med,

herme etter, avvise, neglisjere, isolere,

ignorere, nekte å høre på, dominere,

gjøre mindre, true, invalidere, la

være å inkludere, diskreditere, benekte,

kritisere, og kommandere.

 

Er ikke det da, slik, at den som nekter

å ta inn over seg #metoo, megogså,

som en del

av en virkelighet mange kvinner lever i, egentlig på indirekte vis driver med den samme volden som var med på å kickstarte hele #metoo bevegelsen?

 

Og hva slags følelser oppstår i farvannet av det å igjen få sitt perspektiv og sine erfaringer avvist annet enn følelser som følger nettopp psykisk og fysisk vold? Som avmakt, skam, redsel, følelse av skyld,

depresjon, pessimisme, unngåelse

og tristhet?

 

Å leve i stillhet

for å slippe å bli avvist burde ikke

være et valg. Så da skriver jeg til den

som har problemer med #metoo, megogså:

lytt i stedet for å fortsette den neglekten det å avvise andres stemmer er.

 

-skrevet av Tonje Høydahl Sørli