Immersed in Another World var et tegneserieprosjekt tenkt, skrevet og tegnet for ungdom, av meg. Prosjektet ble avsluttet i 2018, og ligger nå her. Sorgen sitter inni når barn eller unge har opplevd vold eller overgrep. Derfor glipper det for voksne å se. Og derfor startet jeg lage jeg Immersed in Another World, for å gi noen tanker om dette videre, og for å fortelle om reaksjoner som kommer etter traumer. Et dissosiert blikk har vel mange sett, og litt forenklet skrevet kan det jo være et fryst øyeblikk som hjernen prøver hoppe bukk over. Unngåelse er dette. Ta det med deg og ikke latterliggjør de som sliter og stresser når noe alvorlig har skjedd.
Har du smettet ut av kroppen sånn i siste sekund? Fordi smerten og kanskje også et svik var uutholdelig? Jeg vil at du skal vite at det skjer. Barn gjør det. Ungdom og voksne gjør det. Idet slaget kommer. Idet ugjerningen starter. Idet noen sender halve skolen etter deg. Kroppen stivner. Du blir slapp. Blodet siger inn i hjertet ditt, leveren din, alle de indre organene dine pumper og lever. Men armene er livløse, beina også, som gelé. Lemmene dine svikter deg sånn at du skal overleve. Det er instinkt. Da er du glad for at du er et annet sted. I tapetet over en seng. Eller over biltaket. I treet. Bare at, etterpå, når du er tilbake, og ikke husker annet enn fragmenter: en lukt, en lyd, et grep, noe skarpt, en stemme: da hater du deg selv. Og du fortsetter å forsvinne, til du er blitt et svakt omriss av deg selv
Immersed in Another World was a comic-book project existing of several short stories written and drawn by me. My aim with this project was to focus on how dissociation can become a coping-strategie for those that experience traumas, either from young age, or as youth. The project has received funding from Eckboes legater and Kunstløftet.
Interview on the project is currently not available, used to be here:
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tegneserie: Mannen i den vakre hagen, på 3 sider. Når kjipe ting hender, føles ingenting som før.
Tegneserie: Ikke snu deg! På en side. Om å bli hypervaktsom. Det vil si: feks være redd for noen typer lukter, situasjoner, eller folk som ligner på.
Melancollie versjon 1. På en side. Å bli tenksom og sitte på en stein.
Melancollie versjon 2. To sider. Melankoli hos ungdom oppstår noen ganger som en reaksjon på noe som har skjedd.
Tegneserie: Flashback, på tre sider. Når du ikke vet hva et flashback er kan du kanskje tro du er gal eller synsk når du plutselig har vært i et. Men gjenopplevelser er ikke så uvanlig som man skulle tro.
Tegneserie: Engel, på to sider. Plutselig har du erfaringer venner ikke har. For dem høres det kanskje eksotisk ut å sveve over kroppen, mens for deg er det vondt å oppleve. På fagspråk heter det derealisjon/depersonalisering.
Tegneserie: 17 mai, tre sider. Å møte andre pleier være gøy, men nå spøkes det med det å være så fjern etter noe som hendte at man
ikke husker hva man gjorde etterpå, det heter dissosiativ fugue, og er leit for den som erfarer det. Jenta i tegneserien har complex ptsd.
Tegneserie: Indifference. På tre sider. For en med traumer kan ungdomstid med festing bli vanskeligere enn for andre. Her klarer ikke ei
jente å si ifra at hun ikke vil ligge i baggasjerommet på vei til nachspiel. Det å sette grenser har blitt vanskelig.
Tegneserie: Sinna. Det var ikke sånn at hun ble sint uten grunn, men hun sier det ikke. Dessuten blir hun redd når hun blir sint, så da føler hun seg skummel. Når følelser blir vanskelige etter overgrep må trygge voksne hjelpe til.
Tegneserie: Inne i der. Den er på tre sider. På festen skjedde det noe, som hun ikke husker for hun ble så skremt. Og nå har det blitt så mye at hun skader seg selv. Da skammer hun seg etterpå. Selvskadingen er som et språk som ingen ser, eller hører. Hjemme hos henne er det stille og ingen spør.
Tegneserie: En Ørefik. To sider. Denne er om senskader etter traumer. En senskade kan være flashbacks. Hun i tegneserien er plutselig i noe hun ikke orker huske eller
tenke på.
Tegneserie over: The Shame. Det er faktisk sånn at de som opplever vold eller overgrep i oppveksten ofte opplever sånt igjen senere, som ung, og voksen og. Men det vet ikke hun i denne fortellingen, istedet føler hun seg annerledes og ensom.
Det er ikke lett å være alene med sånne erfaringer som jeg har lagt vekt på i disse tegneseriene, og med dagens tall på for mange dette gjelder, mener jeg det er lurt å prøve bidra til at ungdom vet, ser, og at de som trenger det får hjelp. Hvis du vil, del gjerne tegneseriene, og husk: oppsøk alltid profesjonelle dersom du har minner eller relasjoner du plages med. Helsetjeneste for ungdom er et sted mange får hjelp og støtte. Og vet du, i disse dager finnes det jo og hjelpere på nett: helsesøstre feks, eller finn noen å dele med, som en venn, gjerne en som vet at venner er de som støtter hverandre.:)
Losers Can Win(ref Starwalker)/
Ingenting
Ingenting
Ingenting
Ingenting
Ingenting
Ingenting
Ingenting