Thirteen, Seventeen, 1996/97/98

crybaby

crybaby see

what are they,

I cant see them human, please,

my brothers back on the bike,

and his frightened rushing,

while this agent stood in the stairway,

he told me in childish words:

how difficult it is to drive all this

fucking way,

yesterday he had droven into the coast,

between Nærøy and Vikna, yes almost blind,

but the lyrics please?

I told him it was written by hand,

and had been sent off with someone else:

"he came by last week,

with a stringent look and a occupied mind,"

and with a laugh, yes he

laughed,

---*----

come, lets bike, its autumn,

we will find a way to grieve,

yes this is us blinded,

and we lost again, *

-Sørli

* This lyric is on writing when young and trusting. And also on how it is to see those you love in distress.

Ingenting

Thom Yorke striking in London*

this is a a a

this i i i i i sis

evening boost

my tapestries in row,

on on oh its on

powerstruggle,

being small vs big, or strong,

what makes he

not greet me,

but, before I go,

to claim I am leaving

as Anna,

when I came as

myself, artist and mum,

Anna leaves, oh

then Anna leaves,

then to take her little hand,

earlier they had gathered, twenty dark youngsters at Walthamstow Central,

the speaker screamed:

this is evacuating alarm,

we found a sign to

the gallery and me

as always pretending

that everything was fine,

buying icecream,

and the riot disappeared,

Anna leaves, oh

then Anna leaves,

waking up without sleep,

they shrieked past my window all night,

the smell of

garbage and London

built on the old,

so then I listened to the

neighbours talk.

I did pretend to be them,

them with the talk,

of couse,

till our flight was

cancelled,

and I rebooked and

then we left.

Wave then to this,

remembered stillness

in a friend:

He gazed behind,

over his shoulder,

as I once did,

oh Dear Yorke, this is,

why do we do this work,

like this, its nothing but pain, is it.

Anna leaves, oh

then Anna leaves.

-Sørli

* I used to have names.  And I used to be proud of them. So this

lyric is written with a

thought on that.

  Do: catch the tone and tune, love, satire, humour or sarcasm, in a text or lyric.

I am not ironic here on my page though,

^Pamfletten over er andre kapittel av Luskende,  

^ Pamfletten over er sjette kapittel av Luskende. Siste versjon.

Kärlekens vånda & krigets

helvete

Sweet Faced Ones

We All Can Love*

as I walked by

her eyes hit your cheek

side by side

in your window

you lowered your head

oh no no

this i thisi girl

is in love

thisi girl

this i thisi girl

is in love

-Sørli

Glances

I used to write

I used to write

I used to reach out

all uf us frightened

and only in the teens

but then they turned and smiled

as if I had some evil plan

she had this little dress

and flowers

sth else than me

but then I realised we all

had to go to a mans door

my hand he hit down, down,

into the floor,

I used to write

I used to write

I used to reach out*

all uf us frightened

and only in the teens

but then they turned to say:

I know who you are writing of**

* Why? Hurt is awful.

** Finding yourself in others writings isnt fun. Myself? I actually very seldom

write of people I know.

*** So this lyric is on being young. And writing about it later. And the look people can get when they think youve written about them.,

-Sørli

Letter too, 12.07.2018

Denne teksten er ment som en kommentar til de som velger å avføye metoo. Likevel er mitt perspektiv at det å offentliggjøre folk ikke burde høre med som en del av metoo. Å sette lys på erfaringer som skader eller gjør utrygg, i oppvekst, utdanningsløp, tidlig karriere eller yrkesliv, var en gang mitt ønske for en metoo-bevegelse i Norge.  Drop-out understreket dette i 2004.

*

det er lenge siden jeg skrev til deg,

jeg pleide det, Kjære Du, og hilsen:

Evig Din. Du var dagboka mi. Men selv

ikke i deg skrev jeg om sånt som

tidlig skremte meg. I dag tenker jeg

det var fordi jeg ikke hadde et

vokabular om eller en innsikt i

sånt som var motsatsen til det å

være god, som gjorde at jeg kunne

skrevet om det. Det var ikke ord der,

i forhold til de som handlet og valgte slemt, men heller følelser, reaksjoner og handlinger.

I dag står det igjen om megogså på nett,

og jeg tenker noe som forsvinner, og som og bør nevnes

i debatten om hvem som "egentlig

trakasserer": kvinner eller menn,

er psykisk vold. Som er en vold som dessuten

ofte kommer før fysisk vold.

Psykisk vold er det å bølle med,

herme etter, avvise, neglisjere, isolere,

ignorere, nekte å høre på, dominere,

gjøre mindre, true, invalidere, la

være å inkludere, diskreditere, benekte,

kritisere, og kommandere.

Er ikke det da, slik, at den som nekter

å ta inn over seg #metoo, megogså,

som en del

av en virkelighet mange kvinner lever i, egentlig på indirekte vis driver med den samme volden som var med på å kickstarte hele #metoo bevegelsen?

Og hva slags følelser oppstår i farvannet av det å igjen få sitt perspektiv og sine erfaringer avvist annet enn følelser som følger nettopp psykisk og fysisk vold? Som avmakt, skam, redsel, følelse av skyld,

depresjon, pessimisme, unngåelse

og tristhet.

Å leve i stillhet

for å slippe å bli avvist burde ikke

være et valg. Så da skriver jeg til den

som har problemer med #metoo, megogså:

lytt i stedet for å fortsette den neglekten det å avvise andres stemmer er.

-Tonje Høydahl Sørli

De er Vakter,

Song om Gjesping og Du er Vakker

jeg gjespet visst,

i i i stad,

akkurat da du sa

at du hadde klippet gresset

og leste 8 bøker,

at du savnet kjæresten og da, i faren din sin hage,

og snart har jeg fri,

men oj jeg gjespet visst,

jeg gjespet visst,

i i i stad,

akkurat da hun var fyr og flamme,

over en match eller noe,

jeg gjespet visst,

i i i stad,

akkurat da du sa hadetbra,

og vi hadde ikke sett hverandre

på sikkert 18 måneder,

og da gikk du litt bryskt,

og uka etter,

gikk visst alle og gjespet,

de gjorde det overtydelig,

og bare når de så på meg,

og hvis jeg pratet

gjespet ikke du og jeg: sammen,

fordi du visste

jeg slet med søvn.*

-Sørli

* knapt en ferdig tekst, og den handler om gjesping og det at noen triangulerer.

All lyrics. ©Tonje Høydahl Sørli

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

Utested, Trondheim, starten av 2000-tallet en gang

han har sett så redd ut nå i lange tider,

hvorfor slenger folk dritt etter han, det er som om det blomstrer opp et hat der han og jeg er,

til jeg skjønner det: der de har forskanset seg rundt et bord i hjørnet, de roper Æsj, og sniktitter på oss som bare tar en øl, Pervo roper de,

han vil så gjerne slippe denne gjengen mer,

så han ler og spiller meg:

litt mer avmålt og kjølig blikk,

men så, etter uker med hersing

klarer jeg ikke mer- jeg snur meg og roper Pervo tilbake til gutta med sleik, Hore skriker de til svar, og ler høyt.

Dette er over 15 år siden, og starten på et liv med avmaktsfølelse, som ofte følger med mobbing.

Pervo var et ord unge i Nord-Trøndelag brukte i oppveksten min. Ble vi sinte og sure var det et ord vi kunne slenge fra oss. I gjengen som terget på utestedet den gangen, satt flere jeg kjente til fra før.

Selv om jeg skrev ironisk da som nå, streifet aldri tanken meg:

at noen kunne bruke en tekst senere, der Pervo var brukt som i

å sette grenser, for å plage noen som aldri hadde «vært pervo» i utgangspunktet.

For meg er og forblir Pervo et uttrykk fra en oppvekst i nord, som jeg ikke ville sagt med

mindre jeg hadde en god grunn.

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

Female Gaze

is

on

Hands

To turn

around and

there you stood

tan an all

Batman

gav ham et manus

dette kan vi ikke lage bok av

sa han

Visit My Deliberate

Homepage Damn It!

feelings, feelings,

and then you write

friend fiend and brother

wound wound and bother

talk is not

its in your hand and your movement

looking at veins again

is she activated

activating is

feelin

struggle and a,

has to save bird from cat

oh so little,

beeking

yellow chest and rapid heart

open windows

tell me

ideas ideas and then you write,

wigs and lipstick, vodka plastic

along a slope

do you remember, oh well,

 I dont,

write me how to thrive

while your past repeat your traumas.

-Sørli

I Am Another,

shuffled through the streets

a tired santa with

his white beard

came to my door

and said he was

another too

: I am a woman deep

inside, was that

the thing then,

: Just as you are

a man,

his eyes were scared,

so I thought, oh no

I know who sent you

to climb my stairs,

once I saw that in

m m m m m  too,

and to say goodbye to

people that I like,

yes Id rather stand in

a crowd

and see you do well

on stage,

and now to tell you:

I was never a man,

but once, in a moment,

I took a mans best traits

just to survive.

-Sørli

Lines, on Motivation, in Norwegian

hvis eg skreiv, verkeleg skreiv og ikkje oppfatta dette med hovudet i skyane og ballongar under føtene så ville eg ha spurt kan eg skrive på nynorsk for det var eg god til på ungdomsskulen der eg hadde verdas beste norsklærarinne er nynorsken min no blitt kavete og rar så var det ein gong ho som hjalp og lærte meg å skrive skildringar eller var det da ho krevde det av klassen at eg oppdaga korleis eg såg på verda for vi skulle skrive ei skildring, ja eit sommerminne, og da skreiv eg korleis det var å rusle opp Karl Johan ein sommerdag alle luktane og lydane, bandet som spelte i gata, og ein gut som kikka på meg og så las ho mi stil høgt som så mange gonger seinare, for klassen, eg prøvde hardt å ikkje bli for stolt, men kvifor, endeleg var det noko eg verkeleg kunne, som akkurat eg var god på, eg kunne skrive, og om det seinare skulle bli noko som ble brukt mot meg så visste eg det ikkje da, heldigvis, det var lenge før folk stimla saman over ein pc på ein fest mens dei kikka spakt på meg og mumla at dei skulle finne noko, vi finn dei ikkje, filane er borte, ikkje sant, ja, men kva hvis eg hadde ein motivasjon anna enn å skrive om det eg såg og hørte fordi eg samla på sånt, så skal eg åpenhjerta nå si til deg at hei, eg har kapsla inn desse minnane, dette hendte meg, og eg har ikkje sagt dei til nokon, og då dei hadde vokse og brunne opp inne i meg til eg ikkje orka meir så putta eg dei inn i ei ramme og den ramma heitte ei forteljing, og hvis du finn forteljinga vil du kanskje klare å se dei øyeblikka som eg egentlig ville si deg men som eg ikkje turde  på grunn av ei trussel om utsletting, og det er sørgeleg men det er menn, dei øyeblikka og den utslettinga  er menn. Og eg skal leve kvar dag med hovudet på denne halsen og ryggen og eg skal fortsatt ikkje vise at det som kan skake nokon inn i ei anonym tilværelse er menn, for så tidleg, altfor tidleg tråkker unge jenter inn i menn, eller er det omvendt, men ja dei har nett  sprunge ut med frekner over nasen og små knoppar av bryst, ja akkurat da tar ei grov hand tak i deg ikkje sant og du skjøner at no for alltid så må eg være på vakt, og det berre fordi du ikkje er eit barn lengre.

Truth Hurts

sorrow lost and sorrow won

did you get

what I`ve been plundering(ja jeg har altså plyndret på dette)* on:

I have

a blooming brain.

(song ref Sun has Gone, Broken Twin)

-Sørli

The Quilt and the Beggar 1/Woman in Tower

of Song

Whats the lyrics about? 11 april 2017

This is from me when listening.

Listening then, as a mother: To Wide Lovely Eyes from the Nick Cave & The Bad Seeds album Push the Sky Away-2013.

Wide Lovely Eyes

its Hide & Seek, and a song to a child, yes- I get the impression that the lyrics is written to a child, so:

The mother stands in the window as the father takes their child to child-care. Though everyone does, it feels strange to send the child away all day. As a family they are still working on that: The absence of child to get work done. And the child,

to cope with the absence of mom and dad. The child, with a small childs open eyes, and strides in her dress, waves to her mother, saying goodbye with her hands that still cant wave, instead they look like butterflies with fluttering wings, butterflies bending, and she is waving butterflies into the sky, and her mother answers the waving,  or  does the perspective change here, does she - the mother, suddenly,  see herself as from  a loved ones perspective: His eyes on her  as her brain  implodes and her hands goes up, up, a goodbye to a man, no,

and when she gets to her computer she wonders what world her child now caves into, perhaps a magical landscape that she  herself

has  left, yes through a tunnel of leaves down to the sea, and as grown-ups we can only try to imagine what our children do all day, and how they struggle to cope without their guides in life for many hours in row, yes ,

grown-ups close down the fun fair in our minds, and the the competitiondrive in men end up  killing mermaids and creativity, and so we try to

keep the real threats of terror away by telling jokes.

In the experience of becoming a mum her brain is expanding, growing, the world is full of  worry, and that while she and all organize surroundings to cope, and try to fill gatherings of friends with laughter,

and yes, me, sometimes I miss organizing shoes after shoesize and color and to look onto the world with curiosity.

Or as some girl said,

after she accidently had over-

heard a grownup conversation:

 Næmanæmma died? She  asked

with a serious look in her eyes. And I jumped at her having heard

my words, which were not

for her ears, and  at her

already there to look for

answers I was afraid to

give. So, the world has

changed, I, we know.

And thats what 

Wide Lovely Eyes

reminded me of.

-Sørli

Raining Giftful Giving

put page

and looking through appendix

me a

a a a ame

that small pony suits me

and we`re friends, the dog and me,

so pony, dog

any cats too, and a guinea pig perhaps,

cause we`re thoughtful

and now I tell:

listen, pony, cat, dog,

everyone seem to think

they know my inside head

mmm

mm

mna a a a

his ex or some across

the table

looked at me with spite,

mmmm

mmm

aaaamnnnnaa

tree, tree,

use in us

-Sørli

Whats the lyrics about? 

17th June 2017

My Manic And I,

Laura Marling,

Å ha ei lyte/skade

(credits to some that showed me this song) Listening then as someone that once lost a ring, and too as with the writing tendencie to find my

own story in anything:

The morning is mocking

and the birds are singing to calm them down,

My Manic And I

The fairy tale end

noone beleived it,

keep your head up

cse some still have,

of brothers and cousins and

evenings with friends,

others have become the manic,

& stand in trials to tell

that there`s no no illness in me,

no I am harmed by relations

like in the past,

and cse him,

met you with a hardened look,

down by that river filled with ducks,

you girl went too far

well,

one day his eyes were blue,

the next brown,

scorn & silent face,

and the travel of words on you as

a living hell

is emotional abuse my friend

so you dont believe him,

no but what with the confusing feeling of someone

that is hot or cold,

so you become the manic,

their faces filled with anothers

instead of their own,

so who are you then,

someone like Lenü,

but her aspirations in your way,

so he says

this is enough,

we went to far,

this is why we are ill,

and of a sudden

In the middle of the concert

he`ll get the throw,

her words a gift, I know,

with a beautiful voice,

no, whats the point in writing

songs* if noone really

hear you.

*its a referance in a referance!

To a Specialist, On Musicality

yu were so so wrong(x2)

yu were so so wrong(x2)

yu were so so wrong(x2)

lyrics without musicality

well, perhaps you should try to sing them

staccato

staccato

staccato

I bet you`d get them working then.

-----------

    ----------

----------

-----

----

  --------v--

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---

-----------

    ----------

----------

-----

----

  ----------

          ----

-------

---